Nyheter

Foto: Marthe Vee

Møte i Næringskomiteen om sak: Høring i Prop. 1 S Statsbudsjettet 2018 – med vekt på Kapittel 2421 Innovasjon Norge, oppgaver og mål.

Torsdag 26. oktober 2017.

Kort presentasjon/innspill fra Musikkforleggerne


Det ligger signaler om fortsatt satsning på de kreative næringene i forslaget til statsbudsjett for 2018 og det ser vi på som svært positivt.

Musikkforleggerne  representerer i dag 39 medlemmer – norske musikkforlag – som igjen representerer ca. 2600 opphavere og deres interesser.

Musikkforlag er i det grunnleggende kommersielle aktører som forvalter og skaper merverdi av artister og komponisters verk, og som sammen med plateselskaper er de viktigste aktørene i bransjen når det gjelder å sikre rettigheter på norske hender. Sikring av rettigheter er grunnpilaren innen kreativ næring generelt, og i musikkbransjen spesielt, med tanke på å skape vekst, eksport, og langsiktige verdier.

Musikkforleggerne har som hovedmål å bedre rammevilkårene til norske musikkforlag og dermed styrke norsk musikkforlagsbransje i konkurransen med internasjonale aktører om rettigheter generert i Norge. Videre har vi som mål å synliggjøre potensialet i forlagsbransjen som næring for å sikre tilgang på nødvendig kapital i den samme konkurransesituasjonen, og vi er nå avhengig av at næringsdepartementet, gjennom Innovasjon Norge, ser og forstår potensialet i musikkrettigheter og kommer inn og bidrar til å styrke disse rammevilkårene.

Svensk musikkforlagsbransje er kanskje den største suksessfaktoren i det svenske musikkeventyret, og dermed også den største forskjellen på norsk og svensk musikkeksport/vekst. De har siden syttiårene med ABBA og Stickan Anderson i spissen evnet å tenke kommersielt, og evnet å beholde rettigheter og dermed inntekter til videre utvikling og satsning i Sverige – med støtte fra svenske myndigheter.

Det er forhåpentligvis unødvendig å poengtere at Norge for tiden er i en særstilling når det gjelder internasjonal suksess på musikkfronten. Artister og låtskrivere som Kygo, Alan Walker, Caroline Ailin, Astrid S, Highasakite, Stargate, Ina Wroldsen osv. er i dag på et internasjonalt nivå som kun A-HA har vært før dem. Forrige runde sov vi i timen, og inntektene fra den eventyrlige A-HA suksessen kom aldri hjem til Norge da alle rettigheter var flagget ut. Nå må vi kjenne vår besøkelsestid og sørge for å sikre at resultatene fra de investeringene som i lang tid har blitt gjort i kulturfeltet høstes gjennom aktiv næringsutvikling og styrking av næringsaktører innen feltet. Men det haster.

Fremover blir det viktig å klare å skille mellom satsing på kunst, kultur og omdømmebygging på den ene siden, og kulturbasert næring/kreativ næring med fokus på vekst og eksport på den andre. Disse må ikke settes opp imot hverandre, som i stor grad er tilfellet historisk, men styrkes hver for seg. De to feltene er gjensidig avhengig av hverandre, og der kultursiden med støtte fra KUD skal opprettholde mangfold, ta vare på norsk kultur og litt kynisk sagt rekruttere talent, må ansvaret for å styrke næringssiden flyttes over på NFD og Innovasjon Norge.

Det betyr at kompetanse må økes både i NFD og IN når det gjelder kreative næringer, og at det må budsjetteres med substansielle midler til denne satsningen. KUD bevilget i 2017 70 millioner til styrking av kulturnæringene – flott tenkt – men dette gikk mer eller mindre direkte på bekostning av kunst og kultursektoren da pengene kom fra kulturbudsjettet.

 

Konkrete stikkord for tiltak:

  • Innføre et tydelig skille mellom ’kulturell næring’ som i hovedsak består av skapende og utøvende kunstnerne som driver enkeltpersonforetak – som bør ligge under KUD, og ’kreativ næring’ som bedriver kulturbasert næringsvirksomhet som i hovedsak er organisert som aksjeselskaper – og som bør ligge under NFD/Innovasjon Norge
  • Øke kompetansen i IN og NFD når det gjelder de kreative næringene
  • Egne bevilgninger til satsing på kulturnæring fra NFD – parallelt med sterk satsing på kultur fra KUD
  • Tilgjengeliggjøre kapital for næringsaktørene i bransjen gjennom låne- og lånegarantiordninger i regi av IN (gjerne i samarbeid med aktører med relevant kompetanse – Tono)
  • Kartlegge tiltak for å bedre rammevilkår for næringen ved å se til land det er relevant å sammenligne seg med (skatteinsentiver, kulturmoms, fjerne kulturpolitisk ansvar som belaster næringsaktørene, eliminere politiske/geografiske handicap der det er mulig)
  • Sikre rammevilkårene for Tono, Nopa, NKF, Musikkforleggerne og andre organisasjoner som er med å styrke tilfang av talent, øke tilgang på kompetanse og nettverk, og bidra til å holde rettigheter i Norge
  • Safe Harbour-klausulene i eksisterende lovverk må bort for å opprettholde musikk som næring.

Jens Evensen var tidlig ute og bidro til å sikre olje-rettigheter på norsk sokkel. Uten denne framsyntheten hadde ikke Norge vært der vi er i dag, og uten å sammenligne potensialet i musikksektoren med oljeeventyret direkte, så vil kulturnæringene være en av flere sektorer vi skal livnære oss på i fremtiden.

Tør å være med å ta ansvar for fremtidens vekst innen kreativ næring. Tør å ta i litt skikkelig nå.

 

På vegne av Musikkforleggerne

Kai Robøle

So, what do you think ?